På denne bloggen har vi tatt for oss temaet: Norge - et flerspråklig samfunn. Her kan du lese om samisk, tegnespråk, de tradisjonelle minoritetsspråkene i Norge, kebabnorsk og forskjellige språk i det norske samfunnet. Ved noen temaer har vi lagt ved videoer slik at du kan få et bedre innblikk i hva dette dreier seg om.
Til høyre på denne siden finner du en oversikt over alle innleggene i vår blogg, slik at du lettere kan navigere deg fram til det innlegget du ønsker å lese. I tillegg er det en oversikt over bloggene til de andre i klassen her, slik at du kan ta deg en tur innom de.
Vi håper at du finner det du leter etter og noe som interesserer deg her.
Hilsen Aurora, Silje, Rikke og Anne
fredag 14. mars 2008
Tegnspråk
Hva er tegnspråk?
Tegnspråk er et språk som baserer seg på visuell kommunikasjon. Det vil si en formidling av 
informasjon ved hjelp av bilder og synsinntrykk. Språket betegnes som et visuelt-gestuelt språk, og er naturlig utviklet blant døve. Det er visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer helt uavhengig av lyd. Og det er gestuelt fordi det utføres med bestemte bevegelser av hender, armer, ansiktet, hodet og kroppen. Det at ikke tegnspråk krever hørsel, gjør at det åpnes dører for dem som hører dårlig. Språket er fullverdig og en person som snakker tegnspråk kan uttrykke akkurat det samme som en hver person som snakker et talespråk. Det finnes mange ulike tegnspråk i verden. Grunnen til dette er at ingen har oppfunnet tegnspråket, det har utviklet seg gjennom mange år på samme måte som talespråkene utvikler seg. Tegnspråk er ikke et talespråk med tegn, tegnspråkene har sin egen grammatikk. Grammatikken i tegnspråk er like omfattende som i talespråk og baserer seg på å kombinere håndformer, plasseringer og bevegelsen til hendene, armene, kroppen og ansiktsuttrykkene.
Tegnspråk i Norge
Tegnspråket som brukes i Norge, av norske døve, kalles norsk tegnspråk. Dette er førstespråket eller morsmålet til mange døve, tunghørte og også en del hørende (de hørende er stort sett familien til døve, eller barn av døve foreldre) i Norge. Det kjempes i dag for at norsk tegnspråk skal bli et offisielt språk i Norge. Meningen med denne å la det bli et offisielt språk, er å styrke døves rettigheter og øke det norske tegnspråkets status som et minoritetsspråk i Norge. Norges døveforbund og Foreningen for norsk tegnspråk er begge viktige interesseorganisasjoner som kjemper for den økte statusen og for mer viten om norsk tegnspråk i Norge.
Kilder:
torsdag 13. mars 2008
Kebabnorsk
Kebabnorsk er et uttrykk som beskriver en ungdomssjargong der det brukes låneord fra ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Det er vanlig å bruke ord fra språk som persisk, arabisk, punjabi og språk som snakkes på Balkan. Kebabnorsk er i hovedsak kun brukt av innvandrerungdom som bor i norske storbyer. Dette henger sammen med økningen av antall ungdommer med fremmedspråklig bakgrunn. Selve navnet kebabnorsk er hentet fra kebab, som er et symbol for innvandrere og den kulturen de tar med seg.
Tonefallet i kebabnorsk er litt stakkato og litt røffere enn vanlig dagligtalt norsk. Det er også laget en egen ordbok for kebabnorsk. I ordboken er det mange stygge ord. Her er noen fra Andreas Østbys Kebabnorsk ordbok:
Isjpite: Å stjele. Kommer opprinnelig fra arabisk.
Sjofe: Å se. Kommer fra det berbiske eller arabiske ordet for å se.
Avor: Å gå, stikke eller komme. Fins i berbisk, persisk og
kurdisk.
Lø: Et ord med mange betydninger, som stygg, heftig, gal, kul og dårlig. Kommer trolig fra det arabiske ordet for nei, la.
Baosj: Politi. Betyr insekt eller krypdyr på berbisk og
brukes også der om politiet.
Sjmø: Bra, pent eller kult. Dette er et ord som så mange
ungdommer skjønner, at det brukes overalt.
Loke: A ikke gjøre noe. Det er uklart hvor ordet kommer fra, men det er kjent som et gammelt, norsk slangord.
Wolla: Jeg lover. Kommer fra arabisk
Pottet: Hvithudet person eller etnisk nordmann
På siden til noen av våre klassekamerater er det skrevet om hva som er vanskelig for utlendinger å lære seg i det norske språket. Her står det om for eksempel hva som er vanskelig å lære seg når det er snakk om lydsystemet, men også problemer knyttet til dialekter. For å komme dit er det bare å trykke på linken under.
Kilder:
Tonefallet i kebabnorsk er litt stakkato og litt røffere enn vanlig dagligtalt norsk. Det er også laget en egen ordbok for kebabnorsk. I ordboken er det mange stygge ord. Her er noen fra Andreas Østbys Kebabnorsk ordbok:
Isjpite: Å stjele. Kommer opprinnelig fra arabisk.
Sjofe: Å se. Kommer fra det berbiske eller arabiske ordet for å se.
Avor: Å gå, stikke eller komme. Fins i berbisk, persisk og
kurdisk.
Lø: Et ord med mange betydninger, som stygg, heftig, gal, kul og dårlig. Kommer trolig fra det arabiske ordet for nei, la.
Baosj: Politi. Betyr insekt eller krypdyr på berbisk og
brukes også der om politiet.
Sjmø: Bra, pent eller kult. Dette er et ord som så mange
ungdommer skjønner, at det brukes overalt.
Loke: A ikke gjøre noe. Det er uklart hvor ordet kommer fra, men det er kjent som et gammelt, norsk slangord.
Wolla: Jeg lover. Kommer fra arabisk
Pottet: Hvithudet person eller etnisk nordmann
På siden til noen av våre klassekamerater er det skrevet om hva som er vanskelig for utlendinger å lære seg i det norske språket. Her står det om for eksempel hva som er vanskelig å lære seg når det er snakk om lydsystemet, men også problemer knyttet til dialekter. For å komme dit er det bare å trykke på linken under.
Kilder:
fredag 7. mars 2008
Samisk
Det samiske språket hører til under den store uralske språkfamilien. Samisk snakkes hovedsaklig i det nordlige Skandinavia, Norge og Sverige, i Finland og på Kolhalvøya i Russland. I dag er det om lag 100 000 mennesker som er samiske, av disse er det ca 15 % som bruker samisk skriftspråk og ikke mer enn 30 % er registrert som samisktalende av ulike samiske språk. Vi har i dag tre samiske språk som er mest brukt, disse er: Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk utgjør i hovedsak de samiske skriftspråkene. Det finnes også en rekke andre samiske skriftspråk som det arbeides for å ivareta. I mange år har det vær arbeidet hardt for å redde de samiske språkene, både i form av talespråk og som skriftspråk. Nordsamisk har historisksett stått sterkest og har ikke vært truet på lik linje som de øvrige samiske språkene. Takket være den harde kampen for å beholde samiske språk, har man lyktes i å ta vare på de to samiske språkene lulesamisk og sørsamisk, både som talespråk og som skriftspråk. Men fram til i dag er det to samiske
Samisk er et offisielt minoritetspråk i Norge fordi det har sin base her. Dette er forskjellig fra f.eks arabisk som er et offisielt språk i et annet land, og dermed har sin base der.
Flere språk/dialekter
De samiske språkene plasseres under to hovedgrupper, begge med flere samiske språk, eller et dialektkontinuum under seg. Slik ser det samiske språkkartet ut:
Østsamiske språk
Tersamisk
Kildinsamisk
Inarisamisk
Kemisamisk (språket døde ut ca i 1890)
Akkalasamisk (språket døde ut i 2003)
Skoltesamisk
Vestsamiske språk
Nordsamisk
Lulesamisk
Pitesamisk (i ferd med å dø ut)
Umesamisk
Sørsamisk
Det er verdt å vite at nabospråkene som regel er gjensidig forståelig, men forskjellen på samiske språk som har et annet språk i mellom seg er mye større, forskjellen sammenliknes ofte med norsk og islandsk. Samer som snakker sørsamisk og umesamisk vil kunne forstå hverandre, men de som snakker sørsamisk og pitesamisk vil møte problemer med å forstå hverandre. Enda større problemer er det for de som snakker sørsamisk og nordsamisk, forskjellen kan sammenliknes med norsk og nederlandsk.
Nordsamisk
Innenfor samisk finnes det mange grupper. Den største samiske språkgruppen er nordsamisk. Nordsamisk snakkes av ca. 25.000 personer i Norge, hovedsaklig i Finnmark og Troms, og to kommuner i Nordland (Tjeldsund og Evenes).
Språksituasjonen for nordsamisk er mye bedre enn for sør- og lulesamisk. Dette kan være på grunn av at det er flere som snakker nordsamisk. Selv om det er mange som snakker nordsamisk, er det en tilbakegang i det nordsamiske språket. Språkkunnskapene og ordforrådet til nordsamene blir stadig mindre. Dette skjer spesielt hos den yngre generasjonen.
I noen områder der samisk ikke står så sterkt, er ikke samene like bevisste på hvordan de snakker. Dette kan føre til at mange norske ord kommer inn i det samiske ordforrådet og påvirkes også av setningsstrukturen i det norske språket. Sametinget mener at det er viktigere enn noensinne at folk som snakker samisk blir bevisste på hvordan de snakker slik at de da hindrer at samisk dør ut.
I andre nordsamiske språkområder står det samiske språket svakt. Som følge av at mange har mistet språket, må de fleste som «er igjen» bli mer bevisste i forhold til språket slik at det ikke forsvinner. Det faktum at det nordsamiske språket står svakt kan få konsekvenser i områder der samisk språk ikke står sterkt og hvor få unge kan samisk. Som følge av dette blir det vanskelig å rekruttere samisktalende til ulike stillinger. Dette går hovedsaklig utover barn og unge som gjerne vil lære samisk, og eldre som ikke kan norsk.
Skoleåret 2002/03 var det 2401 elever i grunnskolen som fikk opplæring i nordsamisk. Dette tallet har økt fra år til år, se tabell:
Antall elever i grunnskolen som fikk opplæring i samisk | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Årstall | 91/92 | 94/95 | 97/98 | 99/00 | 02/03 |
Samisk som førstespråk | 654 | 772 | 875 | 950 | 986 |
Samisk som andrespråk | 644 | 831 | 845 | 711 | 674 |
Samisk som valgfag | 76 | 5 | 5 | ||
Samisk språk og kultur | 264 | 530 | 741 | ||
Totalt | 1374 | 1603 | 1989 | 2196 | 2401 |
Lulesamisk er en form for samisk som blir snakket av cirka 2000 mennesker. De fleste lulesamene bor i Sverige, men det er også noen som bor i Norge. Det er omtrent 500 lulesamer som bor i Nordland. I Sverige snakkes lulesamisk langs luleelva, spesielt rundt Jokkmokk.
Lulesamer blir skrevet med bokstaver fra både det svenske og det norske alfabetet. Lulesamisk blir derfor ofte skrevet litt forskjellig i Norge i forhold til i Sverige, for i Norge blir æ og ø brukt, mens i Sverige brukes bokstavene ä og ö. Når det gjelder hvor lik de forskjellige formene for samisk er, er lulesamisk ganske likt nordsamisk språklig. Det er derimot store forskjeller i skrivemåten. Lulesamisk skriver fremdeles på den gamle, norsk-svenske skrivemåten.
Når det gjelder skolegang er det noen skoler som har undervisning i lulesamisk, men det er ikke så veldig mange elever som benytter seg av dette tilbudet. Skoler som har dette tilbudet er for eksempel Musken skole, Drag skole og Storjord skole. Det er 18 elever på Musken skole, og alle disse elevene har samisk bakgrunn. Ved Drag skole er det opprettet klasser med samisk som førstespråk, og her går all undervisning på samisk.
Det er også tilbud om fjernundervisning i lulesamisk som 2.språk for elever i for eksempel Steinkjer og Trondheim. Det er 4 elever som følger dette fjernundervisningprogrammet.
Det at mennesker får tilbud om undervisning i samisk er veldig positivt. Dette kan føre til at flere lærer seg lulesamisk, og at vi ikke vil oppleve en såkalt språkdød så veldig fort. Språkdød er når det ikke finnes morsmålbrukere av et språk lengre. Du kan lese mer om språkdød og språkendringer på siden til noen av våre klassekamerater. De har tatt for seg det engelske språket, og spurt spørsmål om hva som vil skje med blant annet engelsk i framtiden. Adressen er:
- Språkendringer (blogg)
Om du har lyst til å lære deg litt samisk er det laget en nettside der du kan høre alfabetet til både lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk. Du kan også lære deg noen korte, lette setninger. Trykk her for mer informasjon:
Kilder
torsdag 6. mars 2008
Forskjellige språk i det norske samfunnet
I Norge er det slik at det bor mange mennesker som ikke har norsk som morsmål. Å ha et språk som morsmål betyr at man lærer det fra fødselen av. Når det gjelder grunnskoler var det 6 språk (utenom norsk) som var representert med over 1000 elever i skoleåret 2004-2005. De elevene som hadde disse språkene fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i et av språkene. Språkene som var representert med over 1000 elever var:
- Urdu (2 595 elever hadde undervisning i dette)
- Somalisk (1 984 elever hadde undervisning i dette)
- Kurdisk (1 750 elever hadde undervisning i dette)
- Arabisk (1 739 elever hadde undervisning i dette)
- Vietnamesisk (1 483 elever hadde undervisning i dette)
- Albansk (1 275 elever hadde undervisning i dette)
I tillegg til disse språkene var det mange flere språk som det ble gitt undervisning i, men disse språkene var ikke representert med like mange elever. I skoleåret 2004-2005 var det 19 727 grunnskoleelever som fikk undervisning i sitt eget morsmål, og de representerte til sammen 118 ulike morsmål. Ikke alle elevene som hadde et annet språk enn norsk til morsmåk fikk undervisning i sitt eget morsmål. Grunnen til det er at det ofte kan være vanskelig å finne lærere som kan undervise i språk som ikke er så vanlig i Norge. Noen av språkene som det blir gitt morsmålsundervisning i i Norge er ganske lik norsk, for eksempel tysk og engelsk, men de aller viktigste minoritetsspråkene i Norge er veldig ulik norsk (som dere kan se i lista over de språkene som var best representert i Norge). På Brundalen vgs er det 60 elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og disse representerer 20 ulike språk.
Skoleåret 1997-1998
På http://www.ssb.no/ fant vi en side der vi kunne finne ut hvor mange elever som gikk på grunnskole og hvor mange av elevene som var fra språklige minoriteter i skoleåret 1997-1998. Det at noen er fra språklige minoriteter vil si at hvis du kommer på en skole og snakker urdu, er du fra en språklig minoritet. Altså den språklige minoriteten urdu. En definisjon på ordet minoritet er at minoritet betyr mindretall. Et minoritetsspråk vil derfor si at det er et språk som ikke så veldig mange på en plass snakker. I Norge er et eksempel på et minoiritetsspråk for eksempel arabisk. I skoleåret 1997-1998 var det 558 247 elever i hele landet som gikk på grunnskole, og 33 059 av disse elevene kom fra språklige minoriteter. Dette tilsvarer 5,92 %.
Oslo var en kommune som skilte seg kraftig ut når det gjaldt hvor stor del av elevene som kom fra språklige minoriteter. Oslo hadde i dette skoleåret 47 001 skoleelever i alt, og hele 12 606 av disse elevene kom fra språklige minoriteter. Det utgjorde hele 26,82 %. Altså var det 26,82 % av elevene i grunnskolene i Oslo som var fra andre plasser.
Forskjellige språk kan føre til kommunikasjonsvansker
I Norge er mange språk som er representert, sikkert over 100. Samisk, færøysk, urdu, swahili, aymara, filipino er for eksempel språk vi kan høre på gatene og i arbeidslivet. Dette er som oftest morsmålet til disse personene. Det at det er mange forskjellige språk i vårt samfunn kan av og til føre til kommunikasjonsvansker, irritasjon eller usikkerhet om den personen man snakker til ikke skjønner hva en sier. Det som derimot er fordelen med det er at vi kan lettere lære oss et nytt språk og vi kan lære av disse menneskene med et annet morsmål.
Noen mennesker prøver å tvinge folk til å legge om til et nytt språk. Dette kan for eksempel være norske mennesker som prøver å tvinge en utenlandsk person til å måtte snakke norsk. Andre ganger skifter for eksempel emigranter språk frivillig. Da lærer de seg det språket som det snakkes på den plassen de har kommet til.
Når det er slik at vi har mange forskjellige språk i et land er det veldig viktig at vi godtar hverandre. Vi kan ikke forvente at alle skal snakke samme språk, eller at alle skal snakke samme språk like godt. Det går bare ikke an. Det kan være positivt at vi har mange forskjellige språk i et samfunn. Vi bør sette pris på mangfold, i språk som i alt annet.
Bildet dere ser i denne artikkelen er det arabiske alfabetet.
Kilder:
mandag 3. mars 2008
De tradisjonelle minioritetsspråkene i Norge
Språk og hvor | Lokalisering |
|---|---|
Samisk - Lulesamisk (omtrent 500 i Nordland) - Sørsamisk (noen få hundre) | - Nordsamisk: Snakkes mest i Finnmark og Troms - Lulesamisk: Nordland |
Kvensk (ca. 200 språkbrukere) | Finnmark og Troms
|
Norsk Romani (fra noen hundre til et par tusen) | Norsk romani er en norsk variant av romanes. Romanes snakkes over hele verden, mens norsk romani snakkes i Norge. |
Romanes (300-400 i Norge) | Romanes er knyttet til sigøynerne som opprinnelig kommer fra India. |
Som vi ser i tabellen over, er alle disse språkgruppene svært små. Den største gruppa er nordsamisk (også kalt finnmarksamisk). Nedenfor er den en forklaring på hva de forskjellige språkene er:
Kvensk
Kvensk har nylig blitt et offisielt språk i Norge, og snakkes i deler av Finnmark. Språket snakkes av mennesker som kom til Finnmark og Nord-Troms fra grensen mellom Finland og Sverige (også kalt Tornedalen), men de kom også fra nord i Finland. Disse menneskene ble kalt kvener, derav navnet kvensk.
Kvensk er et offisielt språk i Porsanger, mens det er vanlig blandt kvenene å kalle språket for finsk i Varanger. Porsanger og Varanger ligger i Finnmark der de fleste som snakker kvensk holder til.
Sangen "More Than Words" sunget på kvensk:
Norsk romani
Norsk romani kalles også romani og er en nordisk variant av romanes. I Norden er romani best kjent som romanifolkets språk (taternes språk).
Romani fikk ofifisiell status som nasjonalt minioritetsspråk i Sverige på den svenske Riksdagen (Sveriges lovgivende forsamling eller parlament) den 2. desmeber i 1999. Samisk og finsk var blandt de andre språkene som også fikk offisiell status som minioritetsspråk i Sverige på samme dag.
Norsk romani snakkes selvfølgelig i Norge, mens svensk romani snakkes i Sverige. Norsk romani snakkes i noen områder i Norge (dvs. Trøndelag og Østlandet), mens svensk romani snakkes i hele Sverige.
Hvis du vil lære deg å telle til 10 på romani har du kommet på rett sted. Her er nemlig en oversikt over tall fra 1-10 på romani:
en - jikk
to - dy
tre - trin
fire - sjtar
fem - parnsj
seks - sinkus
sju - efta
åtte - okta
ni - enja
ti - desch / dyparnsj
Romanes
Romanes er det offisielle navnet på sigøynerspråket i Norge. Noen ganger brukes begrepet "romanes" synonymnt med "romani". Grunnen til dette er fordi begge språkene regnes som romanifolkets språk. Romanifolket er en etnisk gruppe som opprinnelig kommer fra India. I dag er de spredt utover hele verden fordi de vandret ut fra India for flere hundre år siden.
Hva har romani og romanes til felles?
De to språkene har egentlig ganske mye til felles, men fordi de er adskilt på grunn av beliggenhet (geografi) og på grunn av skille i tid, har de utviklet seg ulikt. Vi kan sammenligne denne hendelsen med utviklingen av norsk og islandsk.
Kilder:
- Wikipedia 1 (Romani)
- Wikipedia 2 (Definisjon: Sveriges riksdag)
- Wikipedia 3 (Romanifolket)
Abonner på:
Innlegg (Atom)